Tur til
Birtedalen.19/11-22/11-04
Det var nå ikke
et spesielt bra føre i fjellet denne turen. Det var veldig løs og tør snø
med ekstrem kulde. Det var helt ned til 18 minusgrader på natten. Lørdag slapp
jeg tidelig og Sus tok raskt ut. Denne haren kom rett til meg og Sus var da bare
sekunder etter. Men bare 100 meter forbi meg ble det tap. Etter 2 timer kom
haren plutselig ut på myra til meg og så skrek Sus i . Han hadde da fått
haren på bena igjen. Men nok en gang gikk det kun kort tid. Føret var for
vanskelig.
Søndag var det
16 minus. Jeg var veldig i tvil men regnet ikke med all verden siden føret var
dårlig. Jeg slapp på en annen hare denne dagen og det tok 30 minutter før Sus
tok ut. Jeg kjente jeg fikk høyere puls da haren kom mot meg og jeg regnet med
å se den. Men den snudde og reiste opp i lia. Minuttene gikk og jeg ble mer og
mer fornøyd . Vi rundet 30 minutter før først tap. 10 minutters stillhet ble
brått slukt av et beskrik. Jeg glemte fort 16 minus for dette varmet en
harejegers kropp. Sus drev nå i nye 40 minutter uten nevneverdige tap og jeg
prøvde nå å få postet opp. Dette tapet var mye lenger og det gikk tre
kvarter før negelsprett og iskalde føtter fikk nytt håp.
Sus drev nå
i i nesten 60 minutter uten tap og han jaget for første gang til en 1.
Gjett om jeg var stolt. Underveis prøvde jeg for alvor å poste opp men klarte
det ikke. En skulle tro at når en hund driver i over 2 timer bør enver vott
klare å poste opp. Men som vi jegere er klar over er det ingen som vet
hvor haren hopper.