Takk for alt Tante Tove.
Noen ganger er det vanskelig og forstå de prøvelser en må gå igjennom. Vi har akkurat begynt å reise oss etter tapet av min far. Da døden så brått og brutalt slår oss ned i bakken igjen . Og velger å ta ifra oss ennå ett anker. Tante var vår bærebjelke og familiens naturlige støtte i den sorg vi er inne i, og å miste henne nå er så tungt at ord aldri kan strekke til.
Tante var min mors søster. En ildsjel som ofte brente sitt lys i begge ender, i sin omtanke for å hjelpe andre. Aldri vil en finne et slikt omsorgsfullt menneske. Som ga og ga av seg selv uten og forlange mer en ett takk eller en klem tilbake. Tante var av den typen som hadde ett så stort hjerte, at hun kunne glemme sine egne behov i omtanke for andre. Og da min familie trengte støtte og noen å lene seg på i sorgen etter min far. Var det Tante Tove og hennes mann Onkel Bror som stilte opp. Og den støtten de gav er upriselig og for oss skal dere vite at den betydde alt. Og jeg er så glad for den siste tiden hvor vi fikk fortalt hvor mye vi betydde for hverandre.
Tante valgte en slik fin dag og forlate oss på. Hun hadde tatt ett godt farvel med sin mann og reiste på tur med min mor. De to skulle ta en av sine mange turer. Denne gangen skulle de til Norsjø for å se etter hytten vår. De koste seg der oppe både med kaffe og mat. Praten hadde godt hele dagen, og de takket hverandre for den fine turen og planla den neste. Og da de dro ifra hytten gledet de seg begge allerede til neste tur, og til matrasten på veien hjem. Det var bare det at Tante kom aldri opp til bilen.
Tante falt bare om foran min mor. Mamma fikk henne til å puste igjen, og Tante sa selv at hun følte seg bedre. Men slik gikk det dessverre ikke. Tante døde der og da i sin søsters, min mors armer. Og vår verden har nok engang stoppet opp.
Jeg elsker deg så mye Tante, og vil gråte for deg i all fremtid....
Din nevø Simen