Haugsjåsund 9/11-06

Sus hadde nå jaget såpass bra at jeg ville prøve lykken. Hadde meldt på og Tore Songe kunne dømme han.

Tore er en trivelig kar og reise i skogen med, men denne dagen skulle det visse seg at selv ikke hans humør kunne muntre meg opp etter prøvens slutt

Vi parkerte bilen i bunnen av et fjell, hadde ikke gått langt da Sus stoppet opp. Han ville ikke gå lenger, jeg sa dette til Tore men han ville ikke slippe på denne fordi den fort gikk på riksveien. Så vi gikk til topps, der oppe var det et annet føre en nede i bunnen. Her var det varmt og nede i bunnen var det 3 minus. Men jeg slapp Sus og han dro avsted etter kun kort tid spurte Tore om vi kunne peile Sus. Det gjorde jeg og han jaget. Vi valgte å sitte da Tore hadde jeget en hare her tideligere som kom hvor vi satt. Men tiden gikk her kom ingen Sus. Vi begynte å gå Sus jaget som bare det på peilen men vi hørte ingen ting. Etter en god stund fant vi han, nede ved bilen helt i bunnen han hadde gått tilbake til den første foten vi gikk over.  Vi satt oss og lyttet, Sus jaget men ikke veldig bra så jeg skjønte han lå langt bak. Etter en stund gikk haren over riksveien, Sus kom også ditt og da torde jeg ikke mer. Jeg ropte inn Sus for her er det 80 kmt. Tore var enig.

Vi flyttet oss opp på toppen igjen men her var det ikke vitring, så vi kom oss ned. Her markerte Sus på noen hogst flater. Jeg gikk for å se, og hva fant jeg en million med rådyr drittet. Jeg sa til Tor du din s nå får jeg nok los men den tror jeg er stor og brun og ikke liten og hvit. Jeg leitet litt til og plutselig inne i hogsten var det hare dritt. Kan jeg ha så flaks at Sus har spunnet over her da. Hadde ikke før sagt det så tok han ut. Det var haren for en lettelse og nå var jeg helt sikker. Hadde jo den første losen som jeg kunne skjøte på skulle bare drive en time nå så hadde jeg 1p. Jeg følte faktisk jeg kunne putte den i lommen så sikker var jeg. Men hva skjer så fort haren går opp på fjellet ble det vanskeølig. Og da haren kommer ned igjen presser Sus den så hardt at den må rett opp på fjellet igjen og da skjer det midt i lia poff. Helt stille. Sus mister haren etter ca 20 min. Uforklarlig. Og jeg som var så sikker. Sus fikk ikke den haren på beina innen taps tiden og jeg ropte han inn for å prøve på en ny. Det gikk ikke og jeg reiste hjem som en slagen mann den dagen. Vi fikk 3p

Gå til siste jakttur