Jakttur til Nesvann. 5/10-9/10-06
Etter en kort hvile reiste Lars og jeg på tur igjen, denne gangen skulle vi til Nesvann. Etter en kort vei beskrivelse fikk vi loset L.R. Rykene`s fartsfantom Risholt ned på riktig streng og opp i båten. Denne turen var det kun dunkere slik at vi hadde bare med 2 hunder. Sus var jo ganske så klein ettersom han hadde fått hud allargi sjokk, men jeg tok han med.
Fredag var det vanskelig, regn med store bokstaver. Vi ble kliss våte men holdt humøret oppe.
Lørdag slapp jeg Sus, det hadde sluttet og regne rundt 5 så jeg skulle egentlig sluppet ved hytten, men Lars gikk først ut med Milla og hun ville ikke gå lenger. Det var kanon fot ved hytta, Lars mumlet noe med at de gamle skal gå først, og vi unge skal gå lengst. Helt gresk for meg, men ihvertfall så måtte jeg gå opp i lia. Milla bruke 30 sekunder på å finne haren, jeg gikk opp lia mens hun loset rett under meg. Slapp Sus inn på noen flater og han markerte fot. Denne haren brukte han 2 timer på å ta ut. Milla drev en snau time på første haren men hadde flyttet seg da Sus tok ut slik at hun slo inn på losen. Sus blir da sur og kommer til meg, vil ikke samjage. De hadde også ute en hare til den dagen men også her stoppet Sus.
Søndagen var vi enige om å slippe Sus først sånn at ikke Milla skulle kunne slå seg på. Sus tok ut etter 5 min. Vi postet opp lyttet på losen, Sus drev godt fullt trøkk og jeg var sikker på at antibiotikaen ikke gjorde Sus noe. Lars skjøt først, to bom "merkelig" ihvertfall så fikk Sus et tap ikke lenge etter. han hadde da drevet i en snau time. Vi satt og ventet på beskrik men det lot drøye på seg, heldigvis etter 55 min skrek han til igjen. haren kom til men etter gode 15 min. pang pang, Haren levde ennå, ikke flere skudd så jeg måtte rope på Lars for å få han til å komme. Lars kom "løpende" opp til meg og mens vi står der så kommer Sus. Vi velger og skyte haren før sus tar den.
Vi koblet da Sus og satt han på hytten, jeg var overlykkelig over det han hadde gjort. Milla ble sluppet og vi konstanterte fot. 1120 tok hun ut, vi gikk til hytten og satt oss til å lytte. 3 dager med fjell flyging hadde satt spor i oss, vi var slitene og diskuterte hvem som skulle poste opp. Ingen meldte seg, men klokken 1400 bestemte vi oss begge for å gå opp lia en gang til. Vi kom ett stykke opp og jeg sa at hit men inte lenger, Lars trodde vel ikke på meg så han ville rusle litt til. Milla drev med flott variasjon og stor intensitet i målet. Haren kom til meg og jeg skjøt, pang DOT ett skudd en hare. klokken var da 1430
Vi pakket hytten og reiste på søndag, Lars var sliten og måtte hjem og hvile mens jeg ville til Birtedalen og bare prøve Sus en dag til.
det er slik enhver tur burde ende, to dunkere og hver sin hare.
Mandag slapp jeg Sus i god tro, det var dumt Sus var sliten etter to slipp. Antibiotikan og kortisonen hadde satt spor, var opp og hentet Sus under en gran 50 meter ifra meg der lå han med grå øyne og var helt groggy. Ikke bra min jaktlyst hadde helt klart knekt Sus denne turen......Idiotisk av meg.