Lunde 20/12 og 23/12-05 .
Tok igjen fri ifra jobben og reiste til skogs. Det hadde kommet snø her nede og jeg ivret etter og se hvordan Sus gjorde det. Slapp tidelig Tirsdags morgen og Sus fikk ut etter en snau halvtime. Haren gikk en fin runde og kom til meg på veien. Sus fulgte fint på og losen virket bra. Men når haren skulle ut på ny runde karte ikke Sus å skille sporene. Snøen var for vanskelig. Så det jo selv også for den var tørr som melis.
Så etter to timer koblet jeg og kjørte rundt og inn til hytta. Slapp der og etter en halvtime skrek han til igjen. Denne losen gikk 45 min før han fikk et hørbart tap. Jeg hadde slept Sus uten peiler i dag for den lå fint hjemme på kjøleskapet. Etter 4 timer begynte jeg å lure på hvor Sus var og gikk opp losen litt. Jeg fant han aldri, så når mørket kom måtte jeg jo gå tilbake til bilen. Dette ble en lang kveld med mye roping og mye gruing. Jeg måtte jo fortelle dette til min kone da vi ventet gjester, så det gikk jo som det måtte gå. Hun kom opp for her skulle det letes. Sus skulle bare være med hjem. Dermed basta.
og endelig etter 9 timer fant vi han der jeg hadde slept han om morgenen. Han ville ikke ut og vise seg før jeg ropte på han, men da han skjønte hvem som var der kom det en lykkelig Dunker ut av skogen. Dette var over en mil ifra der jeg slapp han sist så han har nok let lenge selv også.
Slapp også den 23 men det var vanskelig snø og Sus drev 60 min