Birtedalen 7-17/11-05. Rådyr for første gang
Min kone og meg reiste ned Søndag den 6/11. Detter er Allehelgens Søndagen og det er Gudstjeneste for alle de som har gått bort siste år. Derfor reiste vi hjem for å minnes Arnfinn Melfald.. Min far gikk jo som kjent bort 2/5-05.
Men Mandag 7/11 reiste jeg opp igjen. Skulle jobbe på hytten og jakte når det var vær. Uken begynte dårlig, regn og vind gjorde det nesten helt meningsløst. Jeg slapp Sus Tirsdag og han jaget 20 min. Men ingen hund kan jage med Snorkel.
resten av denne uken gikk nesten helt bort i regn og vind. Fikk gjort endel på hytten slik at den nå snart er helt ferdig. Min mor Laila Melfald kom og besøkte meg i helgen og vi hadde det kjempe koselig i ett forrykende vær.
Mandag startet ikke bra. Sus gikk rett i ett Rådyr. Jeg hørte det med en gang. Målbruken hans var helt annerledes og jeg løp til bilen for å avskjære losen. Har jaget her i mange år slik at noen rådyr loser har det jo blitt. Jeg kjørte som ett svin og kom skliende rundt ensving da jeg fikk se Sus halsende over myra. Ut av bilen og løp bort. Sus var ikke nedi bakken de 60 -70 m det var til bilen. Jeg ga han endel juling og håpet at dette skulle holde. Kjørte så rett til hytten der han måtte i buret. Klokken var ikke mer enn 0900 men han måtte ligge der helt til kvelden.
Neste dag lå vi inne og ventet på godværet som var meldt. Onsdag kom det og full av pågangsmot reiste vi i skogen. Jeg gikk ganske langt før jeg slapp i ett forsøk på å komme bort ifra rådyrene. Men etter 40 min slo Sus til igjen. Akkurat det samme målet. Jeg har jo også jaget rådyr her inne før så jeg løp opp til fjell skråningen og stilte meg opp. Etter 5 min kom rådyret. Sus var baren sekunder bak, jeg gjorde så godt jeg kunne og prøvde å ta han men han rundet meg og jaget elegant videre. Jeg bestemte meg og småløp til bilen. Startet den opp og kjørte den opp til veien. Fant en egnet bjørkekvist og slo på peileren. Sus var nå rett ved myren og jeg så han straks. Han hadde ikke jaget lenge men det er ikke rom for slike takter hos meg. Sus var vrien å få tak i han visste tydelig tegn til å forså at han hadde gjort noe galt. Jeg fikk tak i han og smalt kvisten 7-8 ganger over baken. han fikk også mange gloser og endel risting. Så satte jeg meg i bilen. Kjørte til hytten med Dunkeren løpende bak. Dette var en strekning på 3-4 km. Når vi kom til hytten viste jeg tydelig min holdning igjen og Sus la seg ute. Etter 50 min kom han til hytten og da gikk han rett i buret. Nå slapp jeg han ikke ut av buret før neste dag.
Torsdag slapp jeg Sus på nytt. Akkurat på samme sted som dagen før. Nå jaget han hare i 160 min og jeg var helt overveldet. fikk ikke skutt denne haren fordi den gikk opp på fjellet. Jeg følgte etter og så haren langt innpå vidda men Sus mistet den ikke lenge etter jeg kom opp. Skulle gjerne hatt den haren siden vi hadde hatt noen tøffe dager bak oss. Men jeg koset og stelte med han som en konge resten av dagen og prøvde å få han til å forstå at dette var riktig så jeg får bare håpe.
Se neste tur for å se om Sus lærte.